Vin og grønnsaker

Det er lørdag og Ignazio svinger nok en gang inn i Caprona med den lille røde grønnsakbilen sin. I dag har vi med oss fotografier fra forrige treff og gleder oss til å overrekke dem. Og så skal vi selvfølgelig kjøpe grønnsaker. Han tar i mot med åpne armer som vanlig – men vi må vente litt i kø før det blir vår tur – det er mange som skal slå av en prat mens de handler.

Da det endelig blir vår tur overrekker vi bildene, og venter spent på reaksjonen. Ignazio ler hjertelig og peker, først på bildet og så på bilen, og ler enda mer. Vi forstår ikke helt hva som er så morsomt, men forsøker å le høflig med. Etter hvert greier vi å forstå at det handler om “den lille” lastebilen. Vi begynner jo etterhvert å bli litt vant til alle disse små italienske bilene fullastet av alt mulig rart, og skjønner ikke helt hva som er så vittig med det. Uansett – det virker som om han ble veldig glad for bildene. Han spør mange ganger: Per me? (til meg?) Når vi endelig greier å overbevise han om at bildene er til ham, legger han dem forsiktig inn i førerhuset.

Og så begynner grønnsakshandelen. Pomodoro, porro, carciofo. Språkopplæringen fortsetter og Igniazio er en tålmodig lærer. Når posen er full – det er jo grenser for hvor mye grønnsaker vi greier å bruke i løpet av et par dager også – forsøker vi oss med “god helg” på italiensk. Ignazio trer støttende til: Buon fine settimana!

Før vi rekker å gå dukker Ignazio inn mellom purren og tomatene og drar fram ei flaske vin. Flaska overrekker han til John Arne – som blir like forfjamset som Ignazio var da han fikk bildene. John Arne stotrer på en blanding av norsk og italiensk … men, men ... quanto? Ignazio smiler bredt og leser høyt fra etiketten - Nero d’Avola – Sicilia. En gave fra en stolt sicilianer.