Hos frisøren nede i gata

Når håret vokser til alle kanter - helt uten styring – bare må man til frisøren – og det som burde ha skjedd i går må skje nå!! Frisør har vi rett nede i gata. Ca. 30 meter fra porten. Dony Hair – Appontamento ble gjort til kl. 16.00. Engelsk snakker de overhodet ikke.

Med italienskkunnskaper som dekker “taglio di capelli” –  hårklipp, og “corto della nuca” –  kort i nakken – gikk jeg lystig avsted til frisørsalongen …… Inne i salongen treffer jeg salongens frisører. To damer på ca. 30–35 år – veldig hyggelige og så absolutt snakkesalige. Heldigvis er det en annen kunde der allerede. Og hun er som dem – veldig snakkesalig. Kanskje alle italienere er slik? –  skravla går! Eller er det universelt – kanskje alle frisører er slik? Eller kanskje alle er slik, når de treffer noen de kjenner? Er vi nordmenn også sånn?

Hva snakker de om? Selv om jeg ikke snakker italiensk er det helt utrolig hva jeg får med meg – slik er italienere et takknemlig folkeslag å være fremmed i – de snakker like mye med kroppen som med munnen – og de er ganske så lette å lese. Min inntreden i salongen forløser en stor diskusjon over hvor lite engelsk de kan. Hvor lite de lærte på skolen, hvor dårlig engelskundervisningen var, og hvor lurt det hadde vært å kunne litt engelsk – og kanskje de kunne starta sitt eget kurs – bare med kjente – så kunne de lære litt av hverandre? Diskusjonen er lett å følge, selv uten italienskkunnskaper.

Vi treffer ikke mange som snakker engelsk – og det gjør vårt behov for å lære italiensk bare større – motivasjonen øker for hver dag. I frisørsalongen fortsetter diskusjonen. Nå er det slanking – hva er det lurt / ikke lurt å spise? Fett, per esempio? Hørt det før? Så diskuterer de ungdommen – en på 21 år har kjøpt seg motorsykkel … hmmm – ikke bra. Hørt det før? Det morsomme er at de ikke forstår hvor mye jeg forstår –  så jeg blir nesten som ei flue på veggen. Dog under min frisørs kyndige hender og raske saks. Her klipper de like fort som de snakker – men slapp av – det virker som de vet hva de gjør.

Når frisøren er ferdig drister hun seg til å spørre hvor jeg kommer fra, hvor jeg bor og om jeg er på ferie. Den leksa har jeg lært meg: Sono norvegese, habito in Villa Petri dalle ottobre alle aprilo. (Jeg er norsk og bor i Villa Petri fra oktober til april.) Gjett om det gjør susen da! Bravo!!! De jubler. Italienere blir bare så glade når du snakker litt italiensk – kanskje akkurat som vi nordmenn blir sjarmert i senk av noen utenfra som snakker norsk?

Og hårklippen? Jeg er kjempefornøyd jeg.