Arrivederci Toscana!

«En vinter i Toscana» er i ferd med å skifte til «Un estate in Norvegia» (En sommer i Norge). Redaksjonen har spurt de to hovedpersonene om deres erfaringer med å bo en vinter i Toscana.

Gunn:

Å være fremmedspråklig
Da jeg reiste til Italia gledet jeg meg til å lære mer italiensk, – og det gjorde jeg, litt italiensk. Ved hjelp av øyne, ansiktsmuskulatur, armer og bein gjør jeg meg sånn rimelig forstått. Evnen til å lese kroppspråk hjelper meg langt på vei til å forstå. Men, likevel, følelsen av å være på dypt vann har til tider vært meget sterk. Du har ikke ord for det du skal si, du snakker i beste fall stort sett i presens, preposisjonene danser rundt og blir til av når det skal være på, du når det skal være jeg osv. Tankene mine går til alle de jeg har møtt som har forsøkt å lære seg norsk – nå vet jeg hva de har strevd med og hvordan de har følt seg. Å bable i vei på noe tilnærmet 2 års stadiet i språkutvikling gir ikke alltid en boost for selvtilliten. Men uansett – morsomt er det. Ikke minst fordi når du forsøker deg med den lille italiensken du kan, smelter ALLE italienere! De møter deg med en ubetinget velvilje. De smiler sine hjerteligste smil og hjelper deg videre. Er det rart man blir glad i dette folket? Av og til blir slike møter så hjertelige at du helt glemmer det du lærte!



Å snakke om olje
Et tilbakevendende spørsmål vi fikk var: Hvilken olje har dere? Til å begynne med tok vi utgangspunkt i Nordsjøen, Oljefondet og andre nasjonale ståsteder. Etter hvert forsto vi at vi var på feil sted. Det var selvfølgelig matolje, det vil si olivenolje de spurte om. I Toscana er oliven, ved siden av turistene selvfølgelig, en av hovednæringene. Det dyrkes oliventrær overalt. Så langt opp i åssiden og så tett inn til husveggen det er mulig å komme, i villahager og på skolegården. Vi har til og med sett oliventrær i rundkjøringer og på fortauene. Fra oktober til desember foregår innhøsting og pressing og en kan trygt si at hele Toscana preges av det.

Å bruke olje
En ting er det å snakke om det – noe helt annet er det å bruke olivenolje, akkurat som en italiener gjør! For det er det vi har begynt å gjøre. Vi kan ikke noe for det – olivenolje er blitt en del av oss – og det er for sent å snu. Vi er hekta. Smør på brødet er byttet ut til fordel for olivenolje. Vi har olje på brødet, på pastaen, på suppa, på grønnsakene, og selvfølgelig i panna.

Jeg forsøkt en gang å forklare noen italienere om tran – altså torskeolje – men jeg tror ikke jeg greide det – og heldigvis var det ingen som insisterte på å smake. Denne oljen får vi ha i fred.

Å ha to tanker i hodet på en gang
Å være borte og hygge seg med alle de man møter – og å glede seg til å komme hjem til alle hjemme – er to sider av samme sak. Selv om jeg har møtt utrolig mange veldig hyggelige mennesker i Italia har jeg aldri glemt alle de jeg savner hjemme i Norge. Jeg gleder meg til å se dem alle sammen. Å glede seg over å treffe mennesker og å være sammen dem kan man gjøre over alt. Og uansett hvor man er i verden er det noen et annet sted man også gjerne skulle ha hatt i nærheten av seg. Akkurat nå er det alle kjente og kjære i Norge vi kommer til å være nærmest.

Bosted
På bakgrunn av våre erfaringer så langt kommer vi til å jobbe mot det å kunne ha en fot i hver leir. Det vil si ett ståsted i Norge og ett i Italia. Og så sjonglere og variere alt etter som.

John Arne:

Om venner
– Jeg savner Italia allerede, sier han etter to sekunders betenkningstid. – Jeg savner den italienske gjestfriheten, imøtekommenheten og vennligheten. Prøver du å si et par ord på italiensk er det utrolig hvor ivrige italienere er etter å forstå, forklare, hjelpe til og bli forstått. Her er det ikke vanskelig å få nye venner!

Olivenkultur!
– Dessuten savner jeg oliventrærne og hele den kulturen som er rundt olivendyrking. Våre toscanske venner lever med sine oliventrær hele av året. Om vinteren og våren skal trærne beskjæres og stelles, de følges nøye opp mens olivenene modnes utover høsten, og i perioden oktober til januar er det innhøsting og pressing. I tillegg til at oliventrærne kan bli mange hundre år gamle, har de sterke tradisjonene rundt olivendyrkingen gjort inntrykk på meg. På fridager er gjerne hele slekta samlet i olivenlunden, og midt på dagen steller de i stand lange og gode lunsjmåltider slik toscanerne er så flinke til. Den virkelig gode olivenoljen kan nok være vanskelig å finne i norske butikker. I Toscana er den hverdagskost.



– Jeg savner min gode venn Lee, som er en utvandret texaner og lever med sin tyske kone Gerda og sine sine oliventrær i åssiden ovenfor Calci. Her ser vi ham i sitt rette element: Sammen med et av de 800 oliventrærne som de dyrker og høster fra. Lee har reist verden rundt, men liker tydeligvis livet i åssidene i Monte Pisani best av alt. Han er lett å bli kjent med, og levende interessert i alle han møter. Jeg savner alle de gode vennene jeg har fått i løpet av dette halvåret.

Norge
– Når alt dette er sagt, gleder jeg meg til å komme tilbake til Norge. Til å treffe venner og familie, og til å bo i et hus med skikkelig varme innendørs. Italienske hus kan være kalde om vinteren, og ingen har gulvvarme på badet.
– Og så gleder jeg meg til å reise tilbake til Toscana igjen...



Reisen
Når dette leses, er Gunn og John Arne på vei nordover i sin røde Fiat Brava. Den er pakket akkurat så full som en Fiat kan bli uten at sjåføren mister sikten bakover eller at bilen skraper nedi brolegningen på Via Santo Pietro. Med fire nye støtdempere (og fire nye stearinlys!) tipper vi dessuten at de vel 230 milene til Oslo blir en behagelig reise. Som den oppmerksomme leser kanskje allerede har sett, fikk ikke den fine, hvite julelysestaken fra IKEA plass i bilen. Fullt er fullt!

Arrivederci!

Matauk på italiensk

Som regel finner vi asparges i butikken. I går fant vi dem på tur - altså ville asparges. Silvia og Stefano viste oss hvor vi kunne finne dem, og lærte oss hvordan vi plukket dem.

Til å begynne med var det vanskelig å få øye på aspargesen. De er tynne og grønne – og lett å forveksle med all verdens stilker og pinner som stikker opp fra bakken. Men etterhvert utviklet vi “occhi per asparagi“ eller “øye for asparges” – og da så vi dem overalt. Dagens fangst ser dere dokumentert på bildet.



Fangsten ble senere på kvelden fortært som primo, dvs første rett, av en deilig middag hos Silvia og Stefano. Oppskriften var sånn ca.:

Risotto
Klipp av de hardeste delene av aspargesen.
Kok disse i litt vann i ca 20 min (kokevannet blir kraft til risen)
Del den spiselige delen av aspargesen i 3 cm lange biter.
Hakk løk og hvitløk.
Rens en artisjokk, hakk artisjokken i tynne strimler.
Surr løk, artisjokk og asparges i olje ca 10 min.
Ha i ris (sånn passe for 4 personer)
Ha på vann (sånn passe at det dekker risen, bruk aspargeskraft + vann)
La koke ca 20 min. (spe eventuelt med mer vann under kokingen)
Smak til med salt og pepper.

Buon appetito!

Sommer i Toscana

"En vinter i Toscana" vil i dag vise utdrag fra “En sommer i Toscana”.
Med 18 varme grader og sol tilbringes lunsjen, og litt, til utendørs.



... og katten Micio holder oss fortsatt med selskap.

Rundt og rundt i Toscana

Hvert land har sitt eget språk og sin egen kultur. I det siste inngår også det vi kan kalle trafikk-kultur. Det vil si hvordan myndighetene regulerer trafikken, og hvordan brukerne oppfører seg i den samme trafikken. Som alltid er det spennende å orientere seg i en fremmed kultur.

For eksempel er italienske trafikkregler og skilt først og fremst å betrakte som veiledende. Skiltet Full Stopp, som i Norge er et påbud om å stoppe, blir her tolket som et godt råd; her kan det kanskje være lurt å stoppe. Rødt lys kan man godt ignorere, f.eks. hvis det er sent på kvelden og ingen biler å se i nærheten. I tillegg til vanlige trafikkkskilt er det dessuten en skog av reklameskilt langs veiene. Det er lett å bli distrahert!

Skilt
Enkelte av dem er ganske kompliserte. Dette skiltet rekker du å se i ca. ett og et halvt sekund før du er forbi. Da bør du ha tenkt over hvor tung bil du har og hvilken rute du har tenkt å følge i de neste tre veikryssene.



Rundkjøringer
Italienske rundkjøringer kan man godt bruke til det de faktisk er: Et område man kjører rundt i til det er klart hvilken avkjøring man skal velge. For hver runde kan man studere de ulike skiltene som er satt opp, og etter hvert vil det sannsynligvis tre fram et valg som er bedre enn de andre. Gjør det ikke det, kan det være lurt å rett og slett stoppe. I en rundkjøring er det gjerne bedre plass enn på veiene ellers. Treffer du da en hyggelig italiener på sykkel, kan du jo vinke ham inn til siden og be ham forklare hvor du egentlig kjørte feil og hvordan du skal komme på sporet igjen.



Enkelte rundkjøringer er pyntet opp med kunstverk. Disse gjør det ikke akkurat enklere å finne riktig vei ut. Her ser vi en av rundkjøringene i Ponsacco, som har fått navnet "bananen". Grunnen er vel ikke vanskelig å se. Her skal det godt gjøres å følge med på skiltene. Ihvertfall i den første runden.





Videre kan vi presentere “terningen” i Navacchio:





Fordelen med installasjoner som dette er at man aldri glemmer en slik rundkjøring. Du kjører hjemover i mørket en sen kveld og er litt usikker på veien. Da får du øye på den fargerike terningen! Du puster lettet ut, kjører selvsikkert en trekvart runde og gir gass i retning Calci. Ingen sak å være trafikant i Toscana!

Hvite fjell...

I dag har vi vært i høyfjellet – nærmere bestemt i “Alpi Apuani” østenfor Massa og Carrara, byer kjent for produksjon av marmor. Og marmor fikk vi se mye av – i to nedlagte marmorbrudd. Vi måtte opp i 1100 meter over havet på turen, og da var det greit å ha vinterdekk på bilen. Og et godt veikart. Flere ganger lurte vi på hvor vi var og hvor vi skulle hen...



Du trodde kanskje at marmor var en hvit bergart. Vel, marmor er ofte hvit. Men den kan ha andre farger også...



Og dersom du er i Alpi Apuani på denne tiden av året, kan den hvite fargen du ser på fjellene omkring deg, for eksempel være nysnø!



(Flere marmorbilder på fotosidene mine)

Bilen på service

Denne uken fikk vår gamle Fiat en grundig “makeover” på et italiensk bilverksted. Det innebar bl.a. oljeskift og diverse vedlikehold, undersøkelser, skifting av slitte deler osv. Vår mann på verkstedet i La Corte gjorde en imponerende grundig og god jobb, spesielt da jeg kom for å hente bilen igjen i går kveld.

Jeg fikk for eksempel (med nødvendig simultantolkning av min uunnværlige norsk-italienske venn Tage) grundig forklaring på alt han hadde funnet av svakheter ved bilen. Blant annet hadde han registrert at jeg må ha kjørt på saltede veier uten å vaske godt nok under bilen, siden det var mere rust på understellet enn han var vant til å se. Flaut for meg selvfølgelig, men helt riktig observert.

Han viste meg dessuten alle store og små deler som var skiftet ut og kassert og forklarte samtidig hvorfor. Det var dårlig kontakt mellom plugg og plugghette på grunn av oksidasjon, det var et luftfilter der som engang hadde vært gult, men som nå var ganske svart. Og så videre. God undervisning med forklarende eksempler.

En hyggelig dame skrev regningen for hånd samtidig som hun studerte dataskjermen nøye. Jeg ble nysgjerrig og gikk nærmere for å se hva som foregikk. På skjermen hadde hun Google Translator. “Skriver du regningen på engelsk?” spurte jeg forundret. “Nei, på norsk!” svarte hun. Og sannelig, da jeg skulle betale var den opprinnelige italienske teksten oversatt til (et noe spesielt) norsk. Det må man virkelig kunne kalle service!!!

Så får det heller våge seg at jeg har betalt for fire nye stearinlys til bilen og har fått kjøpt Arbeiderpartiet for 126 Euro.

Å drikke kaffe på italiensk

Jeg er en lidenskapelig cappuccino-drikker. Det er cappuccino til frokost, lunsj og når det ellers måtte passe – og det gjør det alltid.

Italienere derimot drikker kun cappuccino til frokost. Utover dagen drikker de et utall varianter av kaffe, stort sett uten melk. Når jeg ber om en cappuccino etter lunsj eller middag rister de oppgitt på hodet – for dem er det å bestille en cappuccino da nesten det samme som å bestille frokostblanding etter middag.

Så nå smiler jeg alltid mitt søteste smil når jeg bestiller, og sier: sono straniero - jeg er utlending. Jeg blir sporenstreks tilgitt og cappuccinoen kommer seilende.



Denne fikk jeg servert av Giovanni på en bar ved det skjeve tårn i Pisa. Sjokoladen sprøytet han på med ei lita flaske, og mønsteret tegnet han med en liten pinne. Vakkert!