Hos vinbonden i Chianti

Når man bor i Toscana skal det godt gjøres å unngå et besøk hos en vinbonde. Etter en uke i Caprona skjedde det uunngåelige: Telefonbeskjed fra Tage – “I ettermiddag drar vi til Roberto og kjøper vin”.

Vi kastet oss på – og fulgte kloss innpå Sissel og Tages lille sorte (en Toyota Yaris) der den suste avgårde gjennom lyskryss og rundkjøringer mot et for oss helt ukjent mål. Omsider stanset vi på en vakker gård oppe i en åsside i Chiantis velkjente bølgende landskap. På veien ned til huset passerte vi en solid haug med avfall etter dagens vinpressing. Duften var ikke til å ta feil av. Vi var på rett sted.

Vi var i alt seks personer med på turen, og hadde med oss to 20-liters og en 30-liters plastkanne. Men først måtte vi hilse på både bonden og hans frue før vi ble traktert med italiensk kaffe og tilhørende sjokolade (som visstnok skulle være slankende). Etter at de mest taleføre hadde fremført sine budskap på italiensk var det endelig tid for å tappe vin.

Vel nede i kjelleren kom Tage og Roberto i prat om noe vi bare kunne ane hva var. Kanskje var det årets vinpriser. Eller var det antioksidantenes virkning på huden? Følelsene var ihvertfall sterke.

På hjemveien var det blitt mørkt, og da vinkanna vår veltet i bagasjerommet måtte vi stanse og sikre lasten, som det heter. Resten av turen måtte vi greie uten hjelp fra Toyotaens baklys. Det gikk ganske bra. Plutselig var vi i Caprona og kunne ta av til høyre.

En begivenhetsrik dag var i ferd med å ta slutt. Og fremdeles var det mer enn 20 grader pluss...