Blekksprut kokt i hvitvin

Til middag i kveld hadde jeg planer om å lage en aldeles utsøkt rett av blekksprut. Enkelte av oss elsker blekksprut, andre er ikke så begeistret. Det finnes faktisk noen som får assosiasjoner til spylevæske når du sier blekksprut!? Men uansett – etter å ha lastet ned diverse lekre oppskrifter kom vi til enighet om at vi forsøker blekksprut – kokt i hvitvin.



Jeg kjørte til butikken og handlet inn. Hvitvin var det eneste vi manglet, men når man først er på butikken kjøper man gjerne litt ekstra – sånn for sikkerhets skyld – om noen skulle komme uventet innom i Santo Pietros vei. Blant annet fant to lår av kanin, litt fersk pasta og noe deilig ost veien ned i handlekurven.

Vel hjemme fikk jeg hjelp til å losse bilen og laste inn i kjøleskapet. “Sett over grytene - nå skal det bli blekksprut!” Jeg var i full gang med løken mens John Arne engasjert tok oppdraget med å åpne hvitvinsflaska. "Den skulle jo kokes i hvitvin – ikke sant?" Jo da – det oste av effektivitet og samarbeid. Men så – plutselig – skjedde katastrofen – dersom du har sett 1,5 liter vin renne ut av et hull i bunnen av ei flaske på 2 sekunder vet du hva jeg snakker om. Vinen fosset utover bordet og dynket duken gjennomvåt før den rant videre utover gulvet. Mamma mia! At halvannen liter kunne utgjøre så mye på et gulv visste jeg ikke. Og at hvitvin kunne lukte så mye, visste jeg heller ikke.

Hva hadde skjedd? Flaska hadde høyst sannsynlig hatt en brist – og da korken ble skrudd opp sprakk flaska og alle sluser åpnet seg.

Etter å ha tørket vin og vasket gulv og duk gikk det plutselig opp for meg at blekksprut blir det ikke noe av i dag – blekksprut “kokt i hvitvin” uten hvitvin blir ikke helt det samme. Til middag i kveld ble det servert to kaninlår, aldeles utmerket stekt i ovn, servert med rødvin.

Vårsol i bakkene

Etter en dag med tåke, regn og yr var det nesten litt tungt å merke at det begynte å mørkne ute. Men plutselig tegnet solstråler noen røde tegn på stueveggen. Bort til vinduet for å se hva det kunne være! Tåkeskyene lå der fremdeles som truende uhyrer over Arnodalen, men i horisonten var det håp. Ei rød solkule lå der og vibrerte, varm og god, og sa den ikke noe om at dagene blir lengre? Om at vinteren kun varer et par uker og så er våren der? Og at vi snart kan henge vinterjakka inn i skapet igjen?

Mens folk står på ski i Marseille og brøyter snø i Barcelona ser vi på solnedgangen i Toscana. Og leser skriften på veggen.

Søndag i Livorno

I Italias nest største havneby omsettes det store mengder fisk og sjømat. Livorneserne elsker sin cacciocco (fiskesuppe) og har neppe problemer med å finne ferske råvarer. Hadde dette vært en hverdag, ville den store fiskehallen ha vært åpen, og vi kunne ha brukt formiddagen til å studere kjente og ukjente råvarer fra havet.

Siden vi kom til Livorno på en søndag hadde vi ikke ventet å finne noen fiskere på havna i det hele tatt. Men flere fiskebåter som lå til kai hadde fullt mannskap ombord. Noen bøtte garn, andre vasket båten – og på et bitte lite fisketorg oppdaget vi to fiskere som solgte de siste restene av nattens fangst.



Livorno er en kanalby og er på den måten litt i slekt med Venezia. Her er det riktignok ikke bilfritt på noen som helst måte, men oppfinnsomheten er stor når det gjelder å bruke kanalbreddene til hyggelige stoppesteder, klubblokaler, kafeer og lignende.



Da sola dukket opp over hustakene benyttet vi selvsagt anledningen til å teste ut et av serveringsstedene. Fem stjerner for varene, to for prisene og seks stjerner for solsteiken!



Vi må nok tilbake en vanlig hverdagsmorgen, sånn at vi får med oss det virkelig yrende livet – og fiskemarkedet. Helst burde vi nok ankommet i båt, for det var flere båtplasser enn parkeringsplasser å se.



Forøvrig er det ikke alle fiskere heller som har båt. Det er rett og slett ikke nødvendig.

Mafiaen i Livorno

Vår i skogen

I formiddag var det et fuglekvitter uten like utenfor kjøkkenvinduet. Vi måtte ut på trappa for å se. Og kjenne! For det var en umiskjennelig vårstemning rundt oss, anslagsvis 10 varme grader selv om det var ganske overskyet. Vi forlot datamaskiner og papirer for en stund og bega oss opp i skogen. En våryr løshund slo også følge med oss på veien, sammen med flere kjente og ukjente fuglearter.

Det ble snart nødvendig å løsne på lue og skjerf og kneppe opp jakkene. Det var varmt! Blomster og kaktuser så ut til å ha det utmerket etter romjulskulda, og midt i mørkeste skogen sto en busk og blomstret for fullt.



Det er virkelig noe eget med følelsen av vår, selv om den kanskje ikke er kommet for fullt riktig ennå. Vel tilbake i hagen vår syntes vi at mimosatreet var litt gulere i fargetonen enn sist vi kikket på det.

Vinterstorm

I romjula hadde vi besøk av kraftig vind. Hvorvidt det virkelig blåste storm eller om det “bare” var kuling vet jeg ikke, men det var ihvertfall nok til at svært mange trær blåste over ende her omkring. Noen av vindfallene førte til stengte veier, og fremdeles pågår oppryddingen etter stormen. I hagen hos oss står et stort, ærverdig pinjetre. Det knakk tvers over og ble 4–5 meter kortere enn det var før stormen.

I dag skinte sola så villig at vi tok en tur til stranda. Det hadde selvsagt blåst kraftig også her. Så kraftig at det kunne se ut som om en helt annen sivilisasjon hadde kommet seilende over Middelhavet og overtatt stranda “vår”.



Her hvor det vanligvis er ryddig og god plass til å leke, promenere og sole seg var stranda i dag overstrødd av rekved, bilhjul, joggesko, hele trær med rot, fotballer og lekebiler. Og det var treverk nok til å forsyne distriktet med fyringsved en hel vinter, kunne det se ut til. Ryddemannskapene får sikkert nok å gjøre her helt fram til badesesongen begynner. For når den tid kommer, skal det være plass til bortimot like mange badegjester som det er stokker på dette bildet!

Men midt i kaoset var det også mye vakkert å se.

Edle dråper til jul

I dag hadde vi den tredje julekvelden så langt denne jula – selv om det altså er nyttårsaften. Om noen dager skal vi feire den fjerde. En av årsakene til den omfattende julefeiringen er postgangen fra Norge til Italia. Den er veldig pålitelig, for posten kommer alltid fram, men tiden det tar har variert mellom to dager og fire uker. Vi har derfor åpnet julegaver i flere omganger. Ennå mangler julegavene til oss selv, som ble sendt fra Oslo for to uker siden. Men så har vi noe å glede oss til på nyåret også!

For noen uker siden ble Gunn spurt om det var noe hun savnet her i Italia. Det eneste hun kom på i farten var tran. Tranflaska hun hadde tatt med da vi dro var på det nærmeste tom, og noen erstatning hadde vi ikke funnet i butikkene her.

Da vi hentet posten i dag fikk vi en ny julesending, bl.a. en pakke fra Trondheim. Vi var ekstra spente på hva den kunne inneholde, for det skvalpet mistenkelig inni boblekonvolutten. Stor var overraskelsen og gleden da det skvalpende innholdet viste seg å være Møllers tran!



Vi måtte se en gang til på tolldeklarasjonen – og ganske riktig: Der sto det tran. Godt at Møllers tran selges på solide flasker, tenkte vi. Det er tydeligvis ikke så vanskelig å få sendt pakker med skvalpelyd, så her åpner det seg flere muligheter.



Fortsatt god jul – og godt nytt år!

Jul i Italia

Etter nesten tre måneder i Toscana feirer vi nå jul i olivenlunden, med italienske og norske juletradisjoner i skjønn forening. Vi ønsker alle som har fulgt oss på bloggen vår en riktig god jul og vil samtidig takke for alle hilsener og gode innspill.

Blomster til jul

Det er ikke alltid varmt og godt i Toscana. Slett ikke. Men i dag var det varmt. Vi snakker om årets korteste dag, men temperaturen i skyggen var likevel 14-15 grader midt på dagen. På formiddagen dro vi til sommerbyen Castiglioncello. De to-tre timene vi satt på stranda der og så på folkelivet rakk vi nesten å bli solbrente. Vel hjemme igjen spiste vi lunsj i hagen, mens fluene surret omkring oss. En gresshoppe lettet fra verandaen mens vi satt der, og blomstrende busker skapte en sommerlig ramme rundt det hele.





Men Toscana er kontrastenes land. Om noen dager skal visstnok en frisk nordøst bris feie over landskapet og slette alle sommerfølelser, med maks 4 grader pluss på dagtid. I morgen drar vi avgårde for å kjøpe ved til peisen.

Solvervstid

Det er snart bare to døgn til vintersolverv, og da sola gikk ned i Middelhavet klokka 17 minutter på fem i ettermiddag, så den slik ut sett fra trappa vår. Sitronene er snart modne, mimosatreet har satt seg fore å blomstre i februar, og vi gleder oss til å oppleve hvordan det er å bo i Toscana når det begynner å våres.