Stengt på grunn av sol

Det er i slutten av februar, og når sola skinner, så står den høyt på himmelen. Det betyr også at den varmer godt. I dag varmet den så godt at vi likegodt stengte kontoret vårt og satte oss ute i hagen med et glass vin. En av de som ikke hadde stengt kontoret var en svermer – den benyttet dagen til å hente nektar fra løkplantene vi har utenfor huset, og som nå står i full blomst.

Etter regn ...

I den siste uka har regnet bøttet ned. Det har vært flom og jordras og flere veier har vært stengt. Alle som kunne holdt seg innendørs.

Nå skinner sola igjen og alle som kan – går ut. Da katta Micio og jeg gikk ettermiddagstur i hagen i dag fant vi nyutsprungne blomster over alt.

Blomstringstid!

Januar og februar kan by på varierte opplevelser, og nå er vi kommet til en av de aller hyggeligste: Mimosatreet blomstrer! Treet jeg snakker om står rett utenfor inngangsdøra vår og er ca. 8 meter høyt. Det er det første vi ser hver gang vi går ut døra, og det første vi ser når vi kommer hjem. Det innebærer at vi har hatt gode muligheter til å følge nøye med på hvordan knoppene har utviklet seg i vinter.

Å spise lunsj under en blomstrende mimosa er noe alle burde unne seg minst én gang i livet.

Vår i skogen

I formiddag var det et fuglekvitter uten like utenfor kjøkkenvinduet. Vi måtte ut på trappa for å se. Og kjenne! For det var en umiskjennelig vårstemning rundt oss, anslagsvis 10 varme grader selv om det var ganske overskyet. Vi forlot datamaskiner og papirer for en stund og bega oss opp i skogen. En våryr løshund slo også følge med oss på veien, sammen med flere kjente og ukjente fuglearter.

Det ble snart nødvendig å løsne på lue og skjerf og kneppe opp jakkene. Det var varmt! Blomster og kaktuser så ut til å ha det utmerket etter romjulskulda, og midt i mørkeste skogen sto en busk og blomstret for fullt.



Det er virkelig noe eget med følelsen av vår, selv om den kanskje ikke er kommet for fullt riktig ennå. Vel tilbake i hagen vår syntes vi at mimosatreet var litt gulere i fargetonen enn sist vi kikket på det.

Blomster til jul

Det er ikke alltid varmt og godt i Toscana. Slett ikke. Men i dag var det varmt. Vi snakker om årets korteste dag, men temperaturen i skyggen var likevel 14-15 grader midt på dagen. På formiddagen dro vi til sommerbyen Castiglioncello. De to-tre timene vi satt på stranda der og så på folkelivet rakk vi nesten å bli solbrente. Vel hjemme igjen spiste vi lunsj i hagen, mens fluene surret omkring oss. En gresshoppe lettet fra verandaen mens vi satt der, og blomstrende busker skapte en sommerlig ramme rundt det hele.





Men Toscana er kontrastenes land. Om noen dager skal visstnok en frisk nordøst bris feie over landskapet og slette alle sommerfølelser, med maks 4 grader pluss på dagtid. I morgen drar vi avgårde for å kjøpe ved til peisen.