Sommer i Toscana

"En vinter i Toscana" vil i dag vise utdrag fra “En sommer i Toscana”.
Med 18 varme grader og sol tilbringes lunsjen, og litt, til utendørs.



... og katten Micio holder oss fortsatt med selskap.

Stengt på grunn av sol

Det er i slutten av februar, og når sola skinner, så står den høyt på himmelen. Det betyr også at den varmer godt. I dag varmet den så godt at vi likegodt stengte kontoret vårt og satte oss ute i hagen med et glass vin. En av de som ikke hadde stengt kontoret var en svermer – den benyttet dagen til å hente nektar fra løkplantene vi har utenfor huset, og som nå står i full blomst.

Avsløringen

Nå kan alle få det bekreftet – det er varmt i Toscana om vinteren! Med høyhalset genser, varm kåpe og tykk dundyne godt pakket rundt seg demonstrerer Gunn her hvordan vi koser oss ute i stekende sol. Og – er det ikke en liten påskelilje vi skimter på bordet der? Det er nesten sommer!

Marina di Pisa

Marina di Pisa ligger ved utløpet av elven Arno, ca. 12 km fra Pisa sentrum. I august er det gjerne 35 grader og det vrimler av folk her. I dag, i slutten av januar, er det strålende sol, 12 grader og nesten folketomt. Husene er stengt med skodder for vinduer og dører. På barene og restaurantene henger det skilt hvor det står: Chiuso – Vacanza som betyr: Stengt – Ferie.

Mens de fleste på marinaen venter på sommeren, finner enkelte seg til rette i januarsola.

Una bella giornata!

(En vakker dag – med sol og limoncello)



Først: Et par timer i sola i Marina di Pisa. Store, dovne dønninger vasker strendene. Lysende hvite skystriper lager vakre mønstre på en knallblå vinterhimmel. Et par hobbyfiskere trasker avgårde på fortauet med sine fiskestenger og vadestøvler. Fiskeveskene ser slunkne ut. Men det er vel det å fiske som er poenget, mer enn det å få fisk.

Deretter: Lunsjrestauranten La Basilica i den lille landsbyen San Piero a Grado. Restauranten er forøvrig oppkalt etter kirken like ved, som ble bygget i det ellevte århundre på det stedet der apostelen Peter skal ha kommet i land etter en sjøreise fra Antiokia i år 44. Fire bord på uteserveringen, og en servitør som hilser hjertelig og spør interessert om hvor vi kommer fra. Hmm, ligger det så tykt utenpå oss at vi ikke er italienske? Eller er det “dialekten” som har avslørt oss nok en gang?

Vi forteller at vi kommer fra Norge. –Aah, Norvegia! svarer han, strekker begge armene mot sola og fortsetter: –Una bella giornata! Det er selvsagt de to nordmennene helt enige i.

Etter at vi har spist vidunderlig pizza ved utebordet, går jeg inn for å betale. Der står moren i familien og svetter ved den store, vedfyrte pizzaovnen. Jeg synes vi har fått så god mat og så hyggelig service at jeg runder av beløpet litt oppover. Vår gode venn servitøren smiler og takker. Og takker igjen. Da kommer dagens hyggeligste overraskelse: Han spør om vi har lyst til å smake et lite glass av limoncelloen som hans mor lager!! På husets regning, selvfølgelig. Og nå er det min tur til å takke. Selvsagt vil vi smake!

Limoncelloglassene kommer snart på bordet, og sitrondrinken smaker akkurat så godt som den ser ut til. Og da vi er på vei over gata dit bilen er parkert – hvem tror du kommer ut i døra og roper etter oss: – Arrivederci e grazie!

Vårsol i bakkene

Etter en dag med tåke, regn og yr var det nesten litt tungt å merke at det begynte å mørkne ute. Men plutselig tegnet solstråler noen røde tegn på stueveggen. Bort til vinduet for å se hva det kunne være! Tåkeskyene lå der fremdeles som truende uhyrer over Arnodalen, men i horisonten var det håp. Ei rød solkule lå der og vibrerte, varm og god, og sa den ikke noe om at dagene blir lengre? Om at vinteren kun varer et par uker og så er våren der? Og at vi snart kan henge vinterjakka inn i skapet igjen?

Mens folk står på ski i Marseille og brøyter snø i Barcelona ser vi på solnedgangen i Toscana. Og leser skriften på veggen.

Solvervstid

Det er snart bare to døgn til vintersolverv, og da sola gikk ned i Middelhavet klokka 17 minutter på fem i ettermiddag, så den slik ut sett fra trappa vår. Sitronene er snart modne, mimosatreet har satt seg fore å blomstre i februar, og vi gleder oss til å oppleve hvordan det er å bo i Toscana når det begynner å våres.

Vinter i Toscana

Når dette skrives (kl. 09.30) er temperaturen her i Calci den samme som i Oslo; +1°. Det er rim på bakken...



og snø på de høyeste fjellene i Apenninene.



Selv om morgentemperaturen kan være lik, er det tross alt forskjeller. Den vi setter aller mest pris på, og som skaper den største kontrasten, er sola. Når den kommer, kryper gradestokken fort opp til 14–15 grader. Da spises lunsjen gjerne ute i hagen, hvor planter og løk spirer som om våren er rett rundt hjørnet.



Luftfuktigheten er en annen forskjell. Den nordlige vinterens kulde bringer gjerne tørr luft med seg. Her er luftfuktigheten som regel høy. Av og til er den oppe i 60–70%, og tåka ligger tjukk. Problematisk for klestørken, men spennende for fotografen.