Søndag i Livorno

I Italias nest største havneby omsettes det store mengder fisk og sjømat. Livorneserne elsker sin cacciocco (fiskesuppe) og har neppe problemer med å finne ferske råvarer. Hadde dette vært en hverdag, ville den store fiskehallen ha vært åpen, og vi kunne ha brukt formiddagen til å studere kjente og ukjente råvarer fra havet.

Siden vi kom til Livorno på en søndag hadde vi ikke ventet å finne noen fiskere på havna i det hele tatt. Men flere fiskebåter som lå til kai hadde fullt mannskap ombord. Noen bøtte garn, andre vasket båten – og på et bitte lite fisketorg oppdaget vi to fiskere som solgte de siste restene av nattens fangst.



Livorno er en kanalby og er på den måten litt i slekt med Venezia. Her er det riktignok ikke bilfritt på noen som helst måte, men oppfinnsomheten er stor når det gjelder å bruke kanalbreddene til hyggelige stoppesteder, klubblokaler, kafeer og lignende.



Da sola dukket opp over hustakene benyttet vi selvsagt anledningen til å teste ut et av serveringsstedene. Fem stjerner for varene, to for prisene og seks stjerner for solsteiken!



Vi må nok tilbake en vanlig hverdagsmorgen, sånn at vi får med oss det virkelig yrende livet – og fiskemarkedet. Helst burde vi nok ankommet i båt, for det var flere båtplasser enn parkeringsplasser å se.



Forøvrig er det ikke alle fiskere heller som har båt. Det er rett og slett ikke nødvendig.