Blekksprut kokt i hvitvin

Til middag i kveld hadde jeg planer om å lage en aldeles utsøkt rett av blekksprut. Enkelte av oss elsker blekksprut, andre er ikke så begeistret. Det finnes faktisk noen som får assosiasjoner til spylevæske når du sier blekksprut!? Men uansett – etter å ha lastet ned diverse lekre oppskrifter kom vi til enighet om at vi forsøker blekksprut – kokt i hvitvin.



Jeg kjørte til butikken og handlet inn. Hvitvin var det eneste vi manglet, men når man først er på butikken kjøper man gjerne litt ekstra – sånn for sikkerhets skyld – om noen skulle komme uventet innom i Santo Pietros vei. Blant annet fant to lår av kanin, litt fersk pasta og noe deilig ost veien ned i handlekurven.

Vel hjemme fikk jeg hjelp til å losse bilen og laste inn i kjøleskapet. “Sett over grytene - nå skal det bli blekksprut!” Jeg var i full gang med løken mens John Arne engasjert tok oppdraget med å åpne hvitvinsflaska. "Den skulle jo kokes i hvitvin – ikke sant?" Jo da – det oste av effektivitet og samarbeid. Men så – plutselig – skjedde katastrofen – dersom du har sett 1,5 liter vin renne ut av et hull i bunnen av ei flaske på 2 sekunder vet du hva jeg snakker om. Vinen fosset utover bordet og dynket duken gjennomvåt før den rant videre utover gulvet. Mamma mia! At halvannen liter kunne utgjøre så mye på et gulv visste jeg ikke. Og at hvitvin kunne lukte så mye, visste jeg heller ikke.

Hva hadde skjedd? Flaska hadde høyst sannsynlig hatt en brist – og da korken ble skrudd opp sprakk flaska og alle sluser åpnet seg.

Etter å ha tørket vin og vasket gulv og duk gikk det plutselig opp for meg at blekksprut blir det ikke noe av i dag – blekksprut “kokt i hvitvin” uten hvitvin blir ikke helt det samme. Til middag i kveld ble det servert to kaninlår, aldeles utmerket stekt i ovn, servert med rødvin.