Stengt på grunn av sol

Det er i slutten av februar, og når sola skinner, så står den høyt på himmelen. Det betyr også at den varmer godt. I dag varmet den så godt at vi likegodt stengte kontoret vårt og satte oss ute i hagen med et glass vin. En av de som ikke hadde stengt kontoret var en svermer – den benyttet dagen til å hente nektar fra løkplantene vi har utenfor huset, og som nå står i full blomst.

Avsløringen

Nå kan alle få det bekreftet – det er varmt i Toscana om vinteren! Med høyhalset genser, varm kåpe og tykk dundyne godt pakket rundt seg demonstrerer Gunn her hvordan vi koser oss ute i stekende sol. Og – er det ikke en liten påskelilje vi skimter på bordet der? Det er nesten sommer!

Blomstringstid!

Januar og februar kan by på varierte opplevelser, og nå er vi kommet til en av de aller hyggeligste: Mimosatreet blomstrer! Treet jeg snakker om står rett utenfor inngangsdøra vår og er ca. 8 meter høyt. Det er det første vi ser hver gang vi går ut døra, og det første vi ser når vi kommer hjem. Det innebærer at vi har hatt gode muligheter til å følge nøye med på hvordan knoppene har utviklet seg i vinter.

Å spise lunsj under en blomstrende mimosa er noe alle burde unne seg minst én gang i livet.

Vårsol i bakkene

Etter en dag med tåke, regn og yr var det nesten litt tungt å merke at det begynte å mørkne ute. Men plutselig tegnet solstråler noen røde tegn på stueveggen. Bort til vinduet for å se hva det kunne være! Tåkeskyene lå der fremdeles som truende uhyrer over Arnodalen, men i horisonten var det håp. Ei rød solkule lå der og vibrerte, varm og god, og sa den ikke noe om at dagene blir lengre? Om at vinteren kun varer et par uker og så er våren der? Og at vi snart kan henge vinterjakka inn i skapet igjen?

Mens folk står på ski i Marseille og brøyter snø i Barcelona ser vi på solnedgangen i Toscana. Og leser skriften på veggen.

Vår i skogen

I formiddag var det et fuglekvitter uten like utenfor kjøkkenvinduet. Vi måtte ut på trappa for å se. Og kjenne! For det var en umiskjennelig vårstemning rundt oss, anslagsvis 10 varme grader selv om det var ganske overskyet. Vi forlot datamaskiner og papirer for en stund og bega oss opp i skogen. En våryr løshund slo også følge med oss på veien, sammen med flere kjente og ukjente fuglearter.

Det ble snart nødvendig å løsne på lue og skjerf og kneppe opp jakkene. Det var varmt! Blomster og kaktuser så ut til å ha det utmerket etter romjulskulda, og midt i mørkeste skogen sto en busk og blomstret for fullt.



Det er virkelig noe eget med følelsen av vår, selv om den kanskje ikke er kommet for fullt riktig ennå. Vel tilbake i hagen vår syntes vi at mimosatreet var litt gulere i fargetonen enn sist vi kikket på det.