Una bella giornata!

(En vakker dag – med sol og limoncello)



Først: Et par timer i sola i Marina di Pisa. Store, dovne dønninger vasker strendene. Lysende hvite skystriper lager vakre mønstre på en knallblå vinterhimmel. Et par hobbyfiskere trasker avgårde på fortauet med sine fiskestenger og vadestøvler. Fiskeveskene ser slunkne ut. Men det er vel det å fiske som er poenget, mer enn det å få fisk.

Deretter: Lunsjrestauranten La Basilica i den lille landsbyen San Piero a Grado. Restauranten er forøvrig oppkalt etter kirken like ved, som ble bygget i det ellevte århundre på det stedet der apostelen Peter skal ha kommet i land etter en sjøreise fra Antiokia i år 44. Fire bord på uteserveringen, og en servitør som hilser hjertelig og spør interessert om hvor vi kommer fra. Hmm, ligger det så tykt utenpå oss at vi ikke er italienske? Eller er det “dialekten” som har avslørt oss nok en gang?

Vi forteller at vi kommer fra Norge. –Aah, Norvegia! svarer han, strekker begge armene mot sola og fortsetter: –Una bella giornata! Det er selvsagt de to nordmennene helt enige i.

Etter at vi har spist vidunderlig pizza ved utebordet, går jeg inn for å betale. Der står moren i familien og svetter ved den store, vedfyrte pizzaovnen. Jeg synes vi har fått så god mat og så hyggelig service at jeg runder av beløpet litt oppover. Vår gode venn servitøren smiler og takker. Og takker igjen. Da kommer dagens hyggeligste overraskelse: Han spør om vi har lyst til å smake et lite glass av limoncelloen som hans mor lager!! På husets regning, selvfølgelig. Og nå er det min tur til å takke. Selvsagt vil vi smake!

Limoncelloglassene kommer snart på bordet, og sitrondrinken smaker akkurat så godt som den ser ut til. Og da vi er på vei over gata dit bilen er parkert – hvem tror du kommer ut i døra og roper etter oss: – Arrivederci e grazie!