La meg si det med én gang: Det er ikke så enkelt.
Du kommer inn i en by som inneholder den fineste arkitektur, kunst og byplanlegging verden kjenner til. Uffizi-museet med Botticellis malerier, Santa Maria del Fiore (domkirken) med sin berømte kuppel, broen Ponte Vecchio der grovsmeder, slaktere og garvere i middelalderen brukte elven som søppelplass. Det er mye å ta fatt på.
Jeg tenker at det gjelder å ta en ting om gangen. I dag traff jeg en gatemusikant på Ponte Vecchio som fengslet publikum med sitt trekkspill. Han hadde akkurat den galskapen som skulle til for å spille på denne gamle broen og i tillegg ta betalt for det.
Men vi fikk også med oss duomoen – domkirken – som er så overveldende både i størrelse, konstruksjon og utsmykning at det nesten er uvirkelig.
Hvordan skal man egentlig greie å få med seg alt dette? Kunsten er å bo i passe avstand slik at man kan reise til Firenze med jevne mellomrom og langsomt arbeide seg innover i alt det spennende som finnes i denne byen.
Her har de beste arkitektene, de dyktigste kunstnerne, de mest betydeligste forfatterne og de rikeste mesenene latt det flomme over av både penger og kunstnerisk frihet i senmiddelalder og renessanse.
Et godt sted å være.
18 januar 2009
Å fotografere i Firenze
Søkeord: Firenze, fotografere, renessanse