Vinterstorm

I romjula hadde vi besøk av kraftig vind. Hvorvidt det virkelig blåste storm eller om det “bare” var kuling vet jeg ikke, men det var ihvertfall nok til at svært mange trær blåste over ende her omkring. Noen av vindfallene førte til stengte veier, og fremdeles pågår oppryddingen etter stormen. I hagen hos oss står et stort, ærverdig pinjetre. Det knakk tvers over og ble 4–5 meter kortere enn det var før stormen.

I dag skinte sola så villig at vi tok en tur til stranda. Det hadde selvsagt blåst kraftig også her. Så kraftig at det kunne se ut som om en helt annen sivilisasjon hadde kommet seilende over Middelhavet og overtatt stranda “vår”.



Her hvor det vanligvis er ryddig og god plass til å leke, promenere og sole seg var stranda i dag overstrødd av rekved, bilhjul, joggesko, hele trær med rot, fotballer og lekebiler. Og det var treverk nok til å forsyne distriktet med fyringsved en hel vinter, kunne det se ut til. Ryddemannskapene får sikkert nok å gjøre her helt fram til badesesongen begynner. For når den tid kommer, skal det være plass til bortimot like mange badegjester som det er stokker på dette bildet!

Men midt i kaoset var det også mye vakkert å se.

Edle dråper til jul

I dag hadde vi den tredje julekvelden så langt denne jula – selv om det altså er nyttårsaften. Om noen dager skal vi feire den fjerde. En av årsakene til den omfattende julefeiringen er postgangen fra Norge til Italia. Den er veldig pålitelig, for posten kommer alltid fram, men tiden det tar har variert mellom to dager og fire uker. Vi har derfor åpnet julegaver i flere omganger. Ennå mangler julegavene til oss selv, som ble sendt fra Oslo for to uker siden. Men så har vi noe å glede oss til på nyåret også!

For noen uker siden ble Gunn spurt om det var noe hun savnet her i Italia. Det eneste hun kom på i farten var tran. Tranflaska hun hadde tatt med da vi dro var på det nærmeste tom, og noen erstatning hadde vi ikke funnet i butikkene her.

Da vi hentet posten i dag fikk vi en ny julesending, bl.a. en pakke fra Trondheim. Vi var ekstra spente på hva den kunne inneholde, for det skvalpet mistenkelig inni boblekonvolutten. Stor var overraskelsen og gleden da det skvalpende innholdet viste seg å være Møllers tran!



Vi måtte se en gang til på tolldeklarasjonen – og ganske riktig: Der sto det tran. Godt at Møllers tran selges på solide flasker, tenkte vi. Det er tydeligvis ikke så vanskelig å få sendt pakker med skvalpelyd, så her åpner det seg flere muligheter.



Fortsatt god jul – og godt nytt år!

Jul i Italia

Etter nesten tre måneder i Toscana feirer vi nå jul i olivenlunden, med italienske og norske juletradisjoner i skjønn forening. Vi ønsker alle som har fulgt oss på bloggen vår en riktig god jul og vil samtidig takke for alle hilsener og gode innspill.

Blomster til jul

Det er ikke alltid varmt og godt i Toscana. Slett ikke. Men i dag var det varmt. Vi snakker om årets korteste dag, men temperaturen i skyggen var likevel 14-15 grader midt på dagen. På formiddagen dro vi til sommerbyen Castiglioncello. De to-tre timene vi satt på stranda der og så på folkelivet rakk vi nesten å bli solbrente. Vel hjemme igjen spiste vi lunsj i hagen, mens fluene surret omkring oss. En gresshoppe lettet fra verandaen mens vi satt der, og blomstrende busker skapte en sommerlig ramme rundt det hele.





Men Toscana er kontrastenes land. Om noen dager skal visstnok en frisk nordøst bris feie over landskapet og slette alle sommerfølelser, med maks 4 grader pluss på dagtid. I morgen drar vi avgårde for å kjøpe ved til peisen.

Solvervstid

Det er snart bare to døgn til vintersolverv, og da sola gikk ned i Middelhavet klokka 17 minutter på fem i ettermiddag, så den slik ut sett fra trappa vår. Sitronene er snart modne, mimosatreet har satt seg fore å blomstre i februar, og vi gleder oss til å oppleve hvordan det er å bo i Toscana når det begynner å våres.

Juleforberedelser

Det nærmer seg jul. Hus og butikker er dekket av blinkende lysrør, og julekaker selges i et ukjent antall overalt hvor mat er å få kjøpt. Juledekorasjoner settes ut i hager og på verandaer. De mest spenstige er kanskje de der julenissen klatrer opp på verandaen i full nissedrakt og med gavesekk på ryggen.



Den virkelig store juledekorasjonen er likevel julekrybben (il presepio). Julekrybber selges over alt, miniatyrer til vinduskarmer og barnerom, større dekorasjoner til butikkvinduer og stuepynt. Eller til hagen.



Man kan godt undres over denne installasjonen. De tilstedeværende i stallen er neppe hentet fra juleevangeliet. Der står det vel heller ikke noe om det italienske flagget. Kanskje var dette mer hagedekorasjon enn juledekorasjon(?)

Det kan man ikke si om julekrybben i klosterkirken Nicosia. Her arbeides det på dugnad i ukevis før å gjøre ferdig en julekrybbe som fyller et helt kor i kirken. Det snekres og males, modelleres i gips, og materialer hentes fra naturen rundt kirken. Det slurves ikke med noe. Gjeternes sauer har f.eks. ekte ull på kroppen!

I julen kommer folk for å se om ikke il presepio di Nicosia er blitt enda større og enda finere enn den var i fjor. Og det har den.

Driftige damer!

Disse damene, som vi så vidt rakk å fotografere da vi måtte stoppe for dem i et av egnens mest trafikkerte veikryss, har vi valgt som representanter for månedens driftigste. Hva de hadde fore vet vi ikke – men styrken og besluttsomheten var ikke til ta feil av der de manøvrerte elegant i den tette trafikken. Her er det ikke noe dill-dall! Man tar det man har, kler seg etter vær og føreforhold – og får gjort det man skal.



Da de hadde passert, og vi hadde kommet oss gjennom krysset, tenkte vi på moter. Vi befinner oss jo i Italia – antrekk og moter er viktig her. Inspirasjon til nye moter hentes gjerne fra helt andre områder enn moteverdenen selv. Kan disse damene ha vært inspirasjonskilden til moten “lag på lag” tro? Ikke vet vi, men vi ble i hvert fall inspirert.

Is på frontruta?

Skrapte du is av bilvinduene i dag tidlig? Det gjorde ikke vi. Vi “skrapte” oliven. Nattens vinder hadde ristet høstens siste oliven ned fra trærne og anrettet dem pent på vår frontrute.

Helligdag

I dag, 8. desember, er det helligdag her i Italia. Den katolske kirke feirer “Jomfru Marias uplettede unnfangelse” som betyr at “Gud bevarte Maria fri fra arvesyndens plett helt fra hennes unnfangelse i mors liv.”




Da vi kom til Italia tenkte vi at kirketid og helligdager var noe vi måtte forholde oss til, og vi var innstilt på å skjerpe oss i forhold til “å holde hviledagen hellig”.

Fra vår barndom husket vi at klestørken ble tatt inn fra snora sent lørdag kveld, om den var aldri så stivfrossen. På søndag skulle man ikke drive slike verdslige sysler som å tørke klær, må vite.

Det var derfor ganske overraskende å oppdage at italiensk søndag er den store vaskedagen, klestørkedagen, dagen for pløying av åkrer, og ikke sjelden også handledag. Vi har aldri sett køen utenfor Ipercoopen (kjøpesenteret) så lang som sist søndag.

Er det tidene som endrer seg? Eller har det alltid vært slik? Kanskje er også dette et uttrykk for italieneres pragmatiske innstilling til livet? Vi undersøker saken videre.

En liten historie til slutt: En venn av oss, som bor i en liten landsby litt lenger nord, hadde i motsetning til oss registrert at søndag var dagen for kirkegang. Særlig var mange av landsbyens kvinner ivrige kirkegjengere. Hun spurte en av sine italienske fortrolige om kvinnene i denne landsbyen var spesielt religiøse. Hun fikk et lattermildt svar: De er nok ikke så religiøse som det kan se ut til, det er bare presten som er så kjekk!

Vinter i Toscana

Når dette skrives (kl. 09.30) er temperaturen her i Calci den samme som i Oslo; +1°. Det er rim på bakken...



og snø på de høyeste fjellene i Apenninene.



Selv om morgentemperaturen kan være lik, er det tross alt forskjeller. Den vi setter aller mest pris på, og som skaper den største kontrasten, er sola. Når den kommer, kryper gradestokken fort opp til 14–15 grader. Da spises lunsjen gjerne ute i hagen, hvor planter og løk spirer som om våren er rett rundt hjørnet.



Luftfuktigheten er en annen forskjell. Den nordlige vinterens kulde bringer gjerne tørr luft med seg. Her er luftfuktigheten som regel høy. Av og til er den oppe i 60–70%, og tåka ligger tjukk. Problematisk for klestørken, men spennende for fotografen.