Sånn går nu dagan...

Vi fikk et godt spørsmål på telefonen her om dagen: Hvordan er en dag i Caprona? Her på bloggen kan det jo se ut som om dagene stort sett fylles med spennende turer, hyggelige lunsjer og shopping. Og det er helt riktig. Vel å merke når det gjelder enkelte dager.

La oss først se et bilde fra leiligheten vår en “vanlig” torsdag. Kontoret ligger sentralt plassert ca. midt i leiligheten. Som man kan se er det organisert som et åpent landskap, og det er ikke langt å gå for å finne noen å diskutere med. Her produseres kartillustrasjoner, tekster og bilder. Noe leveres over internett til kunder i Norge, mens noe går rett ut på våre egne nettsider.



Dagen starter med at vekkerklokka ringer. Den henger i et kirketårn ikke langt unna og varsler hver morgen at klokka er sju. Så er det morgenstell og kaffe, før vi har vårt faste morgenmøte, som for det meste foregår i rask gange på en av veiene eller stiene i nærheten. Og så er det frokost…

Midt på dagen – sånn i ett-tida – er det lunsj. På fredagene inntas den sammen med gode venner på circoloen (samfunnshuset).

Og kveldene...? Torsdag er det først italienskkurs i Calci, og annenhver torsdag er vi på filmklubb hos Sissel i Montemagno. Her møter vi andre filmentusiaster og ser italienske filmer. Fredag ser vi gullrekka på nett-tv. Ellers tilbringer vi ganske mye tid på kontoret, også om kveldene.

Er det fint lys for fotografering tar vi gjerne en sykkeltur eller biltur for å se, oppleve og hente med oss bilder hjem. I dag var vi en tur i Volterra, en av de byene som har virkelig storslagen utsikt over Toscana-landskapet. Fotomotivet denne dagen ble likevel ikke landskapet eller den store festningen som Volterra er kjent for, men en grå papirpose med brød i som vi fikk servert på vårt lunsjbord. Den ene fotografen var raskt oppe med sitt kamera før det kom mer mat på bordet:





Da vi noen timer etter var vel hjemme igjen, laget vi blogg-innlegg. Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag. Denne også.

Lykken er ...

Noe “alle vet” er at hestesko skal henge med åpningen opp – slik at lykken ikke renner ut. Da min secondo piatto til lunsj åpenbarte seg som en hestesko, måtte det selvfølgelig foreviges. “Hesteskoen” var en lang pølse servert med brune bønner.

Italienske pølser er noe annet enn pølser ellers! I menyen var denne beskrevet som: Salsiccia alle griglia fagioli saluti. Det var en fersk pølse som var grillet og servert med deilige, bløte, brune bønner. Alt badet i en diskret men utrolig smakfull saus av smør smaksatt med rosmarin og salvie.



Sausen var så diskret til stede at da jeg holdt tallerkenen aldri så lite på skrå opp mot fotografen, forsto jeg ikke før det var for sent – og det var først når innehaveren diskret kom med en ekstra serviett – at godsakene var i ferd med å renne ut. Til tross for denne lille ulykken var lykken fullkommen – pølsa, bønnene og sausen smakte like fullt himmelsk.

Ny i Italia...

Navn

Nå har vi vært her i Caprona i fire dager . Vi har det veldig bra – og veldig travelt – og vi har lært en hel masse.

Italienske navn for eksempel, er litt annerledes enn hva vi er vant til. Her er det ikke mange Per og Kari for å si det sånn.

Ikke har de hørt om Gunn heller. Det blir varianter av Gone og Dsjonn. John Arne har det litt enklere - i hvert fall så lenge han er fornøyd med bare John. Jeg vurderer et midlertidig navneskifte – Gina kanskje? Det skulle vel være greit? Det kan de i hvert fall uttale. Ingen beslutning er tatt ennå – men Gone vil jeg i hvert fall ikke hete - ikke for et ½ år engang.

Etternavnet mitt, Skarlo derimot, tar de på strak arm – at de tror jeg heter S. Carlo gjør jo ingen ting! Kanskje Gina S. Carlo er noe?

Temperatur

Hvor varmt er det egentlig ute, når det er 19 grader inne? Av erfaring vet vi nå at det er varmere. Her kler man på seg når man er inne – og av seg når man går ut. Selvfølgelig for de innfødte – nytt for oss. Men vi lærer.

Mat

Og hva heter Creme Fraiche på italiensk? Det finnes ikke. En erfaren norsk-italiener så strengt på oss og sa: Her spiser man italiensk - og de bruker ikke slikt. Gå til kokebøkene og gjør slik italienerne gjør.  OK tenkte vi – og startet med kjøledisken. Vi fant en kjøttdisk som strakk seg over 50 meter. (dette var på en av de største COOP-butikkene i Toscana) Her er kjøtt i alle varianter og alle aldre. Og det står ikke fårikålkjøtt på noe av det. Her er det kalv, ku, okse, svin, kanin osv. Og det er jo til å forstå – men når de i tillegg beskriver hva det skal brukes til, og vi ikke forstår det, og det slettes ikke står i ordboka – da gir vi opp, tar noe vi synes ser interessant ut som heter Suino Spezzatino og satser på den store Internett-kokeboka.  Vel hjemme oppdager vi at Spezzatino betyr “stuing” og blir ikke umiddelbart så mye klokere. På nettet finner vi ut at Spezzatino er en tradisjonell Toscansk matrett som finnes i utallige varianter. Den kan lages med alle slag kokekjøtt. Vi kastet oss over grytene og resultatet ble kjempegodt. Anbefales!

Vi deler gjerne vår variant av oppskriften: (til ca. 4-5 personer)

3 ss olivenolje, pluss ekstra til bruning av kjøttet

3 store løk, skåret i skiver

2 fedd hvitløk, skåret i skiver

1 ts paprika

4 strøkne ss tomatpuré

1 flaske rødvin

1 kopp vann

1,5 kg kokekjøtt, delt i ca. 5 cm store biter

3 poteter delt opp i store biter

3 gulrøtter, delt i ca. 3 cm store skiver

1 ss frisk persille

Bruk en stor gryte som kan romme alle ingrediensene til slutt.
Surr løk i olivenolje i ca. 10 min.
Tilsett hvitløk, paprika og tomatpure.
La det koke ca. 5 min.
Tilsett vin og vann, bland forsiktig.
Brun kjøttet i stekepanne. Bruk relativt sterk varme, og brun litt kjøtt om gangen.
Stykkene skal ha stekeskorpe på alle sider.
Krydre kjøttet med salt og pepper og ha det over i sausen.
Tilsett poteter og gulrøtter og rør forsiktig.
Væsken skal akkurat dekke ingrediensene.
Stuingen skal koke noe inn, men pass likevel på at det er nok væske gjennom hele prosessen
– fyll eventuelt på med vann eller vin.
Smak til med salt og pepper.
Legg på lokk og la spezzatinoen småkoke til kjøttet er mørt og sausen relativt fyldig – ca. 75 - 90 minutter.
Strø over persille ved servering.

Buon apettito!

På tirsdag skal vi melde oss på italienskkurs for utlendinger ...