Høst i Caprona

Det er høst – her i Caprona også. Bladene på trærne blir gule, og faller av.



Det regner og blåser.



Men etter regn kommer sol. En sliten solsikke får besøk av en enda mer sliten bie.



På den våte marmortrappa vår er det enkelte som nyter livet i lange drag.

Den første morgenen

Telefonen er plugget inn, bilen er tømt for bagasje, og datamaskiner og skjermer fungerer. Den første morgenen i Caprona startet med en spasertur på en av stiene i nærområdet.


Fuglene kvitret og blomstene spirte omtrent som på en god, norsk vårdag. På stien møtte vi en eldre mann med blomster i hånda, og han spurte om noe på italiensk. Vi svarte høflig “Buongiorno! No parlo italiano”, og han nikket forståelsesfullt og fortsatte å snakke italiensk. Det virket som om han kommenterte at vi var ute og spaserte så vi svarte så hyggelig vi kunne “Si, si”. Tilbake fikk vi et stort smil.

Behovet for å lære italiensk øker for hver italiener vi møter.

Senere på dagen måtte vi til butikken. Vi var bl.a. på jakt etter plastposer, og spurte så godt vi kunne på engelsk. Vi møtte en generøs imøtekommenhet, og fikk følelsen av at hele butikken satte alt inn på at vi skulle finne det vi lette etter. Men ingen hadde helt forstått hva det var vi ville ha. Søppelposer ble foreslått. Omsider kom vi på å nevne ordet “freezer” – og da lyste alle lamper grønt. Vi var fornøyde, og det var også butikksjefen som kunne vise oss den rette hylla. Sacchetti freezer er dagens ord.

Reisen hit besto for en stor del av bilkjøring. Først reiste vi med ferja til Kiel og kjørte derifra på tirsdag formiddag til Nürnberg der vi overnattet. Videre gjennom Østerrike og til Italia neste dag. I 130 km/t er det ikke så mye man får med seg, men det hender at noe fint, vakkert og/eller interessant dukker opp mellom trailerne på motorveien...

Kvelden før

Hyllene er tomme og det er ekko mellom veggene. Vi har pakket Fiaten stuvende full og er i grunnen så reiseklare som vi kan bli.

Det gjenstår bare å overlevere nøkler til de nye leietagerne. Og ønske alle lesere av bloggen vår en god vinter i Norge. Vi lover å skrive, fotografere og gi lyd fra oss med jevne mellomrom.

Lyd håper vi også å få fra den nye, fantastiske telefonen vår. Nummeret er 21 38 66 90, men det har du vel allerede sett. Du ringer bare dette nummeret (uten å slå noe utenlandsprefiks), og det koster det samme som det koster å ringe til en fasttelefon i Norge. Sånn virker vår nye IP-telefon. Men først må vi komme oss til Italia og sette kontakten i veggen!

Arrivederci!

Villa Dante!

Vi har vært flere ganger i Toscana og lett etter et sted å bo. På den måten er vi etter hvert blitt ganske godt kjent i regionen, men vi måtte likevel ha hjelp for å finne det huset vi kunne bo i denne vinteren. Og hjelp fikk vi av Sissel og Tage i SiToscana. De leier ut boliger for italienere, som gjerne vil ha norske leietakere. Tage har nå sørget for internett i leiligheten, mens bassenget og den vakre hagen, det romslige kjøkkenet og den fine balkongen var på plass fra før.

Huset kalles Villa Dante, og vi skal bo i andre etasje.

Værsågod – bare ta en titt!