Som regel finner vi asparges i butikken. I går fant vi dem på tur - altså ville asparges. Silvia og Stefano viste oss hvor vi kunne finne dem, og lærte oss hvordan vi plukket dem.
Til å begynne med var det vanskelig å få øye på aspargesen. De er tynne og grønne – og lett å forveksle med all verdens stilker og pinner som stikker opp fra bakken. Men etterhvert utviklet vi “occhi per asparagi“ eller “øye for asparges” – og da så vi dem overalt. Dagens fangst ser dere dokumentert på bildet.
Fangsten ble senere på kvelden fortært som primo, dvs første rett, av en deilig middag hos Silvia og Stefano. Oppskriften var sånn ca.:
Risotto
Klipp av de hardeste delene av aspargesen.
Kok disse i litt vann i ca 20 min (kokevannet blir kraft til risen)
Del den spiselige delen av aspargesen i 3 cm lange biter.
Hakk løk og hvitløk.
Rens en artisjokk, hakk artisjokken i tynne strimler.
Surr løk, artisjokk og asparges i olje ca 10 min.
Ha i ris (sånn passe for 4 personer)
Ha på vann (sånn passe at det dekker risen, bruk aspargeskraft + vann)
La koke ca 20 min. (spe eventuelt med mer vann under kokingen)
Smak til med salt og pepper.
Buon appetito!
Viser innlegg med etiketten tur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten tur. Vis alle innlegg
19 mars 2009
Matauk på italiensk
28 februar 2009
Friluftsliv
Friluftslivet i Toscana er godt regulert. Stiene er markert med røde og hvite merker for at du skal finne fram, og innimellom dukker det opp informasjonstavler og skilt. Her er vi på vei til fjellet La Verucca (ca. 560 moh.), og våre gjester Marte og Bjørnar fra Norge viser hvordan man i praksis benytter skiltets informasjon om marsjretning, rekkefølge, turutstyr, kroppsholdning og ganglag.
02 oktober 2008
Den første morgenen
Telefonen er plugget inn, bilen er tømt for bagasje, og datamaskiner og skjermer fungerer. Den første morgenen i Caprona startet med en spasertur på en av stiene i nærområdet.
Fuglene kvitret og blomstene spirte omtrent som på en god, norsk vårdag. På stien møtte vi en eldre mann med blomster i hånda, og han spurte om noe på italiensk. Vi svarte høflig “Buongiorno! No parlo italiano”, og han nikket forståelsesfullt og fortsatte å snakke italiensk. Det virket som om han kommenterte at vi var ute og spaserte så vi svarte så hyggelig vi kunne “Si, si”. Tilbake fikk vi et stort smil.
Behovet for å lære italiensk øker for hver italiener vi møter.
Senere på dagen måtte vi til butikken. Vi var bl.a. på jakt etter plastposer, og spurte så godt vi kunne på engelsk. Vi møtte en generøs imøtekommenhet, og fikk følelsen av at hele butikken satte alt inn på at vi skulle finne det vi lette etter. Men ingen hadde helt forstått hva det var vi ville ha. Søppelposer ble foreslått. Omsider kom vi på å nevne ordet “freezer” – og da lyste alle lamper grønt. Vi var fornøyde, og det var også butikksjefen som kunne vise oss den rette hylla. Sacchetti freezer er dagens ord.
Reisen hit besto for en stor del av bilkjøring. Først reiste vi med ferja til Kiel og kjørte derifra på tirsdag formiddag til Nürnberg der vi overnattet. Videre gjennom Østerrike og til Italia neste dag. I 130 km/t er det ikke så mye man får med seg, men det hender at noe fint, vakkert og/eller interessant dukker opp mellom trailerne på motorveien...
Fuglene kvitret og blomstene spirte omtrent som på en god, norsk vårdag. På stien møtte vi en eldre mann med blomster i hånda, og han spurte om noe på italiensk. Vi svarte høflig “Buongiorno! No parlo italiano”, og han nikket forståelsesfullt og fortsatte å snakke italiensk. Det virket som om han kommenterte at vi var ute og spaserte så vi svarte så hyggelig vi kunne “Si, si”. Tilbake fikk vi et stort smil.
Behovet for å lære italiensk øker for hver italiener vi møter.
Senere på dagen måtte vi til butikken. Vi var bl.a. på jakt etter plastposer, og spurte så godt vi kunne på engelsk. Vi møtte en generøs imøtekommenhet, og fikk følelsen av at hele butikken satte alt inn på at vi skulle finne det vi lette etter. Men ingen hadde helt forstått hva det var vi ville ha. Søppelposer ble foreslått. Omsider kom vi på å nevne ordet “freezer” – og da lyste alle lamper grønt. Vi var fornøyde, og det var også butikksjefen som kunne vise oss den rette hylla. Sacchetti freezer er dagens ord.
Reisen hit besto for en stor del av bilkjøring. Først reiste vi med ferja til Kiel og kjørte derifra på tirsdag formiddag til Nürnberg der vi overnattet. Videre gjennom Østerrike og til Italia neste dag. I 130 km/t er det ikke så mye man får med seg, men det hender at noe fint, vakkert og/eller interessant dukker opp mellom trailerne på motorveien...
