Oliven!

Her i Santo Pietros vei har vi oliventrær på alle kanter. Krokete, sølvglinsende oliventrær pent på rad. Noen unge og noen gamle, mange er veldig gamle. Santo Pietros vei ble bygget for 600 år siden og det forundrer oss ikke om noen av trærne er like gamle.



Antonella, vår husvert, har også sin olivenlund. Her er det 112 trær. Olivenhøsten starter som regel i midten av oktober. Olivenene ristes ned fra trærne ved hjelp av en slags rake med motor på. Under trærne er det lagt ut store nett som samler dem opp.



Noen oliven legges i saltlake for å modne til spiseoliven. Mesteparten av olivenhøsten går til oljeproduksjon. I dag fikk vi bli med Antonella da hun leverte oliven til pressing. Presseriet drives av et kooperativ, og Antonella er selvfølgelig medlem. På presseriet står vi i kø og venter på at akkurat våre oliven skal til pers. Samtalen glir lett rundt oss. “Hvordan gikk det hos dere i høst? Hvor mange kilo ga lunden din?” osv. Vi forstår ikke halvparten av det italienske, men skjønner av kroppspråket at det handler om størrelser, mengder og kvalitet.



Endelig er det vår tur og prosessen kan starte. Vi har fått nr. 39 – et nummer som følger akkurat våre oliven gjennom hele produksjonsprosessen. Her er det ikke snakk om å blande mine oliven med dine! Avlingen tømmes inn i en stor maskin og vaskes med vann. Blader, rusk og rask skilles ut. Olivenene føres så videre inn i en kvern og males til en masse. Massen eltes og oljen skilles ut.



Oljen blir så ført videre til en utskiller og så en sentrifuge hvor det vannet som naturlig er inne i olivenen, skilles ut. Og til slutt – i enden av produksjonslinja, kommer så de dyrebare dråpene.

Antonella venter spent og jubler da de første dråpene kommer. Den gulgrønne fargen lyser og vi får stikke fingeren inn i strålen og smake. Ferskere olivenolje får du ikke.





Av Antonellas 112 trær ble det høstet godt og vel 500 kg oliven som etter pressing ga 57 liter olivenolje. Antonellas oljefond! Oljen er av beste kvalitet og deles med andre på italiensk vis. De som hjalp til med innhøstingen får sitt. Familie og venner får selvfølgelig – og i tillegg finnes det noen heldige leieboere som også får.