I olivenlunden

Novembersola varmer i husveggen, og insektene surrer i motlyset. Det store mimosatreet har allerede gjort seg klart til blomstringen i februar. I det fjerne høres prat og motorlyd fra noen arbeidsfolk som holder på med siste del av olivenhøsten.



De som har fulgt med på bloggen siden starten, vil allerede ha lagt merke til at dette ikke er det huset vi flyttet inn i 1. oktober. På grunn av problemer med oppvarming har vi forflyttet oss et par kilometer til et litt mindre, men ikke mindre hyggelig hus litt oppe i åsen ovenfor Calci.

Inne har vi kombinert kjøkken og stue, to soverom og bad. Utenfor er det en fin hage, og vi er omgitt av en stor olivenlund. I etasjen under oss bor Antonella. Hun er verdens hyggeligste vertinne. Da vi kom hit sto en flaske med olje fra hennes olivenlund på kjøkkenbenken. I dag kom hun med en stor krukke med grønne oliven i saltlake.

Dette for å berolige dem som har trodd at vi hadde begynt på en iskald vinter med slaps og snø og satt innendørs fullt påkledd med yttertøy. Neida, vi fryser ikke, og bildene med sludd og kuling som Dagsrevyen serverte forleden stammet nok ikke fra Toscana, men fra Alpene et sted!