Grønt lys!

Jeg står på fortauet i et av Romas mest trafikkerte lyskryss. Hovedgata har rødt lys, og fotgjengerne passerer på tvers. Mens det lyser rødt, kommer flere og flere scootere snikende mellom bilene og stiller seg opp halvveis inne i fotgjengerfeltet. Bakom hjelmvisirene skimter jeg ansikter med et fokusert blikk – delvis på fotgjengerne og delvis på lyssignalets farge. Noe annet teller ikke. At det sitter et forelsket par og bestiller vin på fortausrestauranten to meter til høyre legger ingen av dem merke til.

Så blir det grønt. Og du tror det ikke før du får se det: Scooterne i Roma har en fantastisk akselerasjonsevne. Lenge før noen av bilistene lenger bak har rukket å trå på gasspedalen er de første scooterne godt ute i krysset. De har selvfølgelig sett at det ble rødt for tverrgående trafikk og har telt sekundene de vet må gå før lyset skifter.





Det går utrolig fort for seg. Scooterne er allerede langt oppe i gata. Fartsgrense er et fjernt begrep. Nå står fotgjengerne og venter, med et resignert uttrykk i ansiktet. Bilene snitter frakkeskjøtene og pusser nesten skotuppene på de ventende pedoni (fotgjengere). Her nytter det ikke å ta seg til rette, nei. La dem holde på, det blir jo vår tur etter hvert.



Så er Rally Roma over for denne gang. Og mens de gående krysser gata med litt forhøyet puls, stilles et nytt heat opp foran det røde lyset.